Så lenge mennesket har levd, har vi hatt et behov for å dokumentere hendelser. Mange sivilisasjoner har hatt slektstavler helt siden skrivekunsten ble oppfunnet, og viktige hendelser er blitt nedskrevet eller inngravert på steintavler. Det har blitt foretatt mange utgravinger, spesielt i Midtøsten der man har funnet gamle dokumentasjoner på hvordan levesettet var for flere tusen år siden, og ofte har sivilisasjoner latt nedtegne viktige kriger de har vunnet, for å dokumentere sin egen storhet.

Aviser i dag har sine egne arkiver de de gamle artiklene lagres. TV-kanaler har også arkiver med opptak av gamle programmer, og sykehus har arkiver med pasientjournaler. Det var vanlig før å ha digre arkiver med mange skap der det lå dokumenter og mapper i tusenvis, men nå er det blitt vanligere med digitale arkiver der alt lagres på data.

Fordelene med digital lagring

Som nevnt kunne arkivene hos store institusjoner ta svært mye plass, og mye papir tiltrekker seg fuktighet som forverrer luftkvaliteten. Selv om arkivarer prøver så godt de kan å holde orden, har det lett for å skje en liten glipp når det er mange tusen dokumenter som skal organiseres. Bokstaven O kan forveksles med Ø, og skjer det en feilplassering der, vil det ta mye lengre tid å finne pasientjournalen til fru Ødegård enn beregnet. Med digitalt arkiv, derimot, vil bokstaver aldri forveksles. Digitale arkiver krever også mye mindre plass, og det tar bare et par sekunder å finne det du trenger. Det er også fysisk lettere å finne en saksmappe digitalt enn for eksempel å lete etter en mappe i den øverste eller nederste skuffen. Kopiering og nye dokumenter krever enorme mengder papir, og siden det ofte skjer feil med kopimaskiner og noen trykker på feil knapp, kastes det også mye papir som vil belaste miljøet. Med digitale arkiver blir det mye mindre av dette.

Lettere tilgang på informasjon

Internett gir en enorm tilgang på digital informasjon, enten i form av tekst eller video. Du kan holde deg oppdatert på alt som skjer i verden ved hjelp av internett, siden nesten alle aviser og nyhetskanaler som har midler til det, også har en nettutgave. Mot en mindre pengesum lar mange aviser deg se gamle avisartikler som har blitt skannet og gjort tilgjengelig digitalt, og dermed kan du se hva som skjedde for 60 år siden mens du sitter hjemme i stua. Dette gjelder ikke bare nyheter. For eksempel skanner Nasjonalbiblioteket alt som har blitt trykket av bokutgivelser frem til år 2000, og også taler som har blitt overført via radio. For eksempel kan du høre taler av Vidkun Quisling. Også fotominner av hvordan byer og tettsteder så ut for flere tiår tilbake, finnes på Nasjonalbibliotekets sider, samt musikkmanuskripter og programrapporter. Det er altså enorme mengder informasjon tilgjengelig digitalt, og alt du trenger for å få tilgang på alt dette, er internettilkobling. Grunnet alle fordelene er digital informasjon det som er verd å satse på, og mer og mer av dette offentligjøres, ettersom kunnskap er til det beste for menneskeheten.