På 90-tallet slo internett til for alvor og ble høyt ettertraktet av flere aldersgrupper. Ungdommer elsket å chatte, og for mange ga dette en tilgang til informasjon som man ellers aldri ville ha fått tak i. Dagens generasjon trenger ikke 16-binds leksikon, siden det finnes internettleksikon, og ikke trenger man atlas heller, siden Google Earth er mye mer detaljert.
Mange abonnerer heller ikke på aviser nå som de fleste store aviser har nettutgaver, og det er mange bloggere og frilansere som har informative artikler. Men ofte har vi fått vite at en nyhet som var en sensasjon, ikke var sann likevel. Dette skjer fordi journalister bare er mennesker og kan begå feil, men noen ganger kan journalister være svært partiske også, og la sine personlige preferanser prege artikkelen. Noen ganger kan det dermed være lurt å tenke over om det er fornuftig å godta det som står skrevet.
Når man bør være kildekritisk
Ingen mennesker er fullkomne, og dermed heller ikke fullkomment objektive. Hvis det skrives om et tema som det er mange delte og sterke meninger om, bør man ha i tankene at enhver sak har to sider. Ofte kan en hel avisredaksjon være tilhengere av ett politisk parti, og derfor gjelder å være litt kritisk til det avisen måtte skrive om et motstridende parti. Det gjelder også å tenke etter om det er en god grunn til at artikkelforfatteren skulle lyve eller være partisk, spesielt når forfatteren kommer med radikale meninger eller påstander. Religion og politikk er temaer som det ofte er delte meninger om, og som det finnes innbitte tilhengere og motstandere av. Konfliktene i Midtøsten er et typisk eksempel. Hvis for eksempel en antisemittisk side skriver at Holocaust er en myte, skjønner man fort at de skriver det fordi Holocaust skaper sympati for jøder, og antisemitter vil ikke at jødene skal få sympati.
