Etter hvert som teknologien blir stadig mer avansert, trengs det også ekspertise som vet hvordan maskineriet og systemene fungerer. Mange yrker krever gode datakunnskaper, siden stort sett alle kontorpulter er utstyrt med minst én datamaskin. Nå finnes det også yrker der nesten alt foregår på nett, siden alt digitaliseres mer og mer.
Bibliotekene har ikke lenger stemplingskort, siden nesten alle biblioteker har egne maskiner der en bok skannes og så blir registrert som utlånt. Journalister trenger heller ikke å dra ut og besøke steder for å få informasjon eller et intervju. Nå kan de sitte fremfor datamaskinen og telefonen og få all den informasjonen de trenger for å skrive artikler. Flere biblioteker har også avansert maskineri som tar imot innleverte bøker og sender dem på transportbånd til for eksempel kurven for biografier. Dette krever avanserte datasystemer og programmer, og her kommer systemutviklere inn i bildet.
Arbeidshverdagen for nettbaserte yrker
En systemutviklers jobb er å skaffe kunden IT-systemer som vil gjøre jobben enklere for dem, og de må også se etter potensiale for forbedringer og ha god kommunikasjon med kunden. Men data begrenser seg ikke bare til PC-er, det finnes datasystemer på nesten alle typer fabrikker, mobiltelefoner og biler. Dette har skapt dataingeniører, som har et vidt ansvarsområde. Det trengs dataingeniører for å skape brukervennlige nettsider, og for å oppdatere dem når forbedringer trengs, og de må ha mye kunnskap om datasystemene, siden de ofte tilbyr teknisk støtte. Dataingeniører trenger teknisk forståelse og evne til å løse problemer.
Nettjournalister trenger også god dataforståelse, siden de for det meste jobber fremfor datamaskinen. De må ha sans for design, siden det gjelder for dem å lage nettsider som ser innbydende ut, men det kreves selvsagt også god journalistikk. En nettjournalist kan velge noe fra nettet å skrive om, men han eller hun må være omhyggelig i sitt valg av informasjonskilde. Det er lett å finne informasjon på nettet som kommer fra svært usikre kilder, derfor bør nettjournalister av og til foreta en telefonsamtale for å få førstehåndsinformasjon. Dersom en artikkel har link til en nettside, bør nettjournalisten få et varsel når det blir endringer på nettsiden eller linken ikke er gyldig lenger.
Et nettbibliotek har ikke fysiske bøker av papir, men bøker som enten har blitt skannet og lagt inn, eller som er i form av datafiler. Siden det ofte er mange bøker å holde styr på, kreves det sans for orden og system.
Yrker for fremtiden
Vi bruker mye mindre papir i dag enn for 50 år, siden det er svært mye som digitaliseres for å spare penger og miljø. Derfor vil det stadig være behov for flere personer som behersker datateknologi, og som har sans for grafisk design. Et nettbibliotek er for eksempel mye lettere tilgjengelig enn et fysisk bibliotek, da du kan lese bøker hjemme i stua. Dette kan være ideelt for uføre og bevegelseshemmede. For nettjournalister er det også lettere å finne internasjonale nyheter, siden de ikke trenger å reise rundt for å dokumentere det som skjer.
